Pressefrihet i Tyrkia: Sensur og trusler

Tyrkia har lenge hatt et utfordrende miljø for pressefrihet, og på årets internasjonale liste over pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser, havner landet helt nede på 165 ut av 180 land. Det vil si at de har rykket ned 16 plasser fra i fjor, på en allerede ganske lav 149 plass.

Pressefrihetsindeksen evalueres gjennom disse kriteriene: politisk kontekst, juridisk rammeverk, økonomisk kontekst, sosiokulturell kontekst og, sikkerhet i landet.

Utfordrende yrke

Ifølge Nettavisen, står pressefriheten i Tyrkia overfor en urovekkende utfordring. Dette skriver de i artikkelen«Det er usedvanlig mørkt i Tyrkia». Journalister og medier i landet blir utsatt for sensur, trusler og til og med fengslinger som gjør det svært vanskelig for dem å utøve sitt yrke.

- Det er usedvanlig mørkt i Tyrkia. Per i dag er det ingen store frie mediehus igjen i landet. De frie stemmene i de etablerte mediehusene er blitt kneblet. Dette er en NATO-alliert som skal forsvare demokratiet, menneskerettigheter og ytringsfriheten. Det er et «ørlite» paradoks, vil noen kanskje si, sier generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, til Nettavisen.

Jensen legger også til at det har vært et mønster hvor myndighetene har gradvis endret lovgivningen, sånn at man har fått lavere terskel for å kunne straffedømme folk for ytringer og kritikk.

-Dette gjelder ikke bare journalister. Jeg vet ikke om hvor mange tusen som er tiltalt for eksempel for å ha fornærmet presidenten, sier Jensen.

-Det er ikke lenger sånn at man stormer redaksjoner og skyter journalister. Men man går inn på eiersiden og bruker sine pengesterke venner og allierte til å kjøpe opp medier, og sparker deretter journalister og redaktører og ansetter nye. Dette kombineres med fengsling av journalister.